Hvordan du gir slipp på oppgaver som ikke er viktig, slik at du unngår mer stress
Er det på tide å la noen baller lande?
Skrevet av Cathrine Skovli
Julehøytiden er rett rundt hjørnet og om få dager ringes julen inn, enten du vil eller ikke.
Julen er en spesiell tid på året og spesielt om du må følge alle forventningene som skal fylles for komme igjennom denne høytiden.
For noen er julen et fint avbrekk.
En mulighet til å ta en pause fra alle ballene som sjonglerer i luften ellers i året. Bruke tid til å fokusere på familien og få deg en vel fortjent hvil. For noen er julen en periode med mer stress. Spesielt for de som allerede har for mange baller i lufta og som mener at juletiden kaster opp enda flere baller. Og det uten å kunne få et sekunds pause med alt som skal gjøres, kjøpes, lages, landes og besøkes. For andre er det den årlige erkjennelsen om at de ikke har noen baller å sjonglere med i det hele tatt. En smertefull påminnelse om at livene deres er tomme, og hvor ensomme de føler seg når alle er opptatt med seg og sitt.
For meg er julen en blanding av flere.
Jeg klarer å lande flere baller for Badenymfene Babysvømming, og har fått gjort unna en del oppgaver som har hengt en stund.
Samtidig utvikler vi større planer for Bare Rør & Service AS. (som jeg er medeier av)
Som Coach, kaster jeg flere baller i luften. Så julen blir ikke direkte den ferien og den pausen jeg hadde før da jeg “bare” hadde Badenymfene. Noen ganger synes jeg det er vanskelig. Og noen ganger kommer det en snikende følelse på meg …at dersom jeg ikke holder alle disse ballende i gang, eller kaster flere i luften, vil alle ramle i bakken samtidig og da jeg vil miste ALT. Selvfølgelig kommer jeg ikke til å miste alt. Logikken i meg vet det veldig godt. Selv under full nedstenging i korona pandemien klarte vi å holde oss på bena. Og det fine med denne korona opplevelsen, er at den fikk meg til å innse at mange av de ballene jeg hadde i luften, som jeg trodde var avgjørende for å holde alt sammen, ikke var avgjørende i det hele tatt. Faktisk, så fikk det meg til å se hvilke av ballene som var viktig å fokusere på. De som hadde gjemt seg i skyggen av de ballene som var lette å holde i sving, men som ikke er av betydning for få å nå målene mine. Selv om det er innlysende at vi ikke mister alt, er det ikke rart at vi er programmert til å fokusere på de tingene som ikke er av betydning?
At vi bruker mye tid på oppgaver som ikke er avgjørende for å få oss fremover?
At vi styres av frykten av hva som kommer til å skje dersom vi ikke holder ballene i full sving, og at det sjongleres perfekt?
At vi MÅ ha med pc-en på ferien eller bare må sjekke mailen i tilfelle …?
PROBLEMET MED Å HOLDE FOR MANGE BALLER I LUFTA
Det åpenbare problemet med å sjonglere for mange baller, er at du mest sannsynlig ikke kommer til å lykkes med noen av dem.
Ved å holde for mange baller i lufta, med lite fokus på hver ball, er sjansen stor for at du ikke får fullført de heller. Dette har selvsagt i seg selv konsekvenser både på jobb og hjemme. Men enda mer lumsk er konsekvensene av å se deg selv ikke fullføre eller lykkes med noe. Når vi ser oss selv «feile», begynner vi å stemple oss selv som «en fiasko», som ødelegger hvordan vi oppfatter vår egenverdi og vår selvtillit.
Det er en nedadgående spiral og kan føre til at vi begynner vi å unngå, trekke oss tilbake eller gjemme oss bort fra livet og mennesker i form for skam. Det kan igjen påvirke relasjonene våre, karrieren, økonomien, helsen vår osv. Eller vi prøver å overkompensere ved å kaste flere baller i lufta i et forsøk på å bekrefte vår verdighet. Vi sier ja til alt og alle, eller prøver å fylle vårt tomrom ved å strebe etter å vite, være eller gjøre mer. Det er en uendelig berg-og-dal-bane av stress, selvtvil og selvkritikk, alt i jakten på å føle at vi er gode nok. Det er utmattende.
DET HANDLER IKKE OM BALLENE I LUFTEN
Snakk med alle som er overveldet av hvor mange baller de sjonglerer, og jeg garanterer deg at de vil prøve å overbevise deg om hvor viktig hver enkelt ball er. For dem er som at hver ball står mellom liv eller død. Slipp en og døden er nær. Faktum er at de fleste baller, hvis de slippes, ikke vil føre til en overhengende død. Men det er slik det føles for en med “for mange baller i luften”. Ellers ville de ikke hatt noe problem med å legge noen av dem ned.
Her er greia:
Hvordan kan det være slik at noen mennesker kan ha titalls baller i luften og likevel ser det ut til at de innvendig soler seg permanent på en strand et sted på Bahamas? Mens andre føler at de knapt holder seg flytende, klamrer de seg til en redningsflåte ved fingertuppene, et sted i Bermudatriangelet? Min erfaring er at alt kommer ned til én ting: Betydningen DU gir det å kunne sjonglere mange baller i luften samtidig, og betydningen DU gir av å slippe dem. Folk som kan ha mange baller i luften og samtidig holder seg helt rolige, har funnet en måte å gi ballene en mening som tjener dem, dvs. en betydning av “viktig, men ikke over alt og alle.” Omvendt har folk som sliter med å sjonglere for mange baller mest sannsynlig (ubevisst) gitt dem betydningen “essensielt for min overlevelse.” Det betyr at det ikke er et alternativ å droppe bare én ball.
MØNSTRENE SOM FÅR DEG TIL Å SJONGLERE
Det handler ikke om ballene du sjonglerer. Det handler om hva som driver deg til å sjonglere så mange baller i utgangspunktet. Når vi vokser opp, lærer mange av oss at vi må oppføre oss på en bestemt måte eller være en bestemt person for at vi skal få dekket behovene våre. Våre behov for kjærlighet, oppmerksomhet og å bli tatt vare på. Våre behov for sikkerhet og trygghet. Noen av disse mønstrene kan være at:
-Du MÅ gjøre alt perfekt (perfeksjonisme).
-At du føyer deg for lett etter andre og svarer for ofte JA til ting og oppgaver, selv om det går på bekostning av hva som er best for deg.
-At du gir alt for mye av deg selv og går “all-in” selv om jobben ikke krever det av deg.
Dette er atferdsmønstre bruker vi enten for å tiltrekke oppmerksomhet og motta kjærlighet, eller for å unngå avvisning, skam, straff og usikkerhet. Som barn, hvis disse behovene ikke blir dekket, er det en reell trussel mot vår overlevelse. Men selv om vi er mindre avhengige, forblir disse mønstrene med oss til voksen alder. Og selv om de kan manifestere seg på forskjellige måter, fører de alle til én ting:
FORVENTNING
Forventningen vi setter til oss selv om hvor mange baller vi kan sjonglere i luften til enhver tid, hvor raskt vi kan sjonglere og så perfekt som mulig. Samt den forventningen vi tror andre mennesker har om oss. Frykten for ikke å leve opp til disse forventningene, får oss til å kaste opp et for stort antall baller. Den får oss til å sjonglere ballene enda raskere, og setter fokus på hvor perfekt de sjongleres. Helt til vi er så utbrente at vi ikke kan sjonglere noen av dem lenger. Alt i et forsøk på å kontrollere hvordan folk oppfatter oss. Vi vil at alle skal se på oss som hensynsfulle, snille, gjennomtenkte, ekstraordinære, eksepsjonelle, perfekte. Slik at de vil fortsette å like oss, trenge oss, ansette oss, betale oss, holde oss trygge. Slik at de aldri vil forlate oss og la oss dø alene.
IMPOSTER SYNDROM – DUKKEMESTEREN I SJONGLERINGEN
Mens en generell følelse av “ikke godt nok” kan få oss til å kaste for mange baller i luften, sier noen at det er imposter-syndromet som er dukkemesteren i all sjongleringen. Den avstanden mellom det bilde og den personen du har laget av deg selv ut til verden, (f.eks. perfekt, høyt presterende, dyktig) og den personen du føler at du virkelig er (ikke god nok, ikke verdig, osv.). Denne avstanden driver frykten for ikke å leve opp til våre egne eller andres forventninger, og får oss til å sjonglere alle ballene vi trenger for å maskere utilstrekkelighetene våre. “Gud forby hvis de finner ut at jeg ikke er den perfekte, presterende, superfine osv. personen jeg har fått dem til å tro at jeg er.” For å illustrere dette bedre, tenk deg at du visste, uten noe tvil, at dersom du mistet alle ballene, ville du fortsatt være god nok, verdig og nyttig. Ville du da brukt så mye energi på å holde alle ballene i luften? Ville du i det hele tatt kastet opp flere baller? Hvordan vil du oppføre deg, reagere og tilnærme deg ting om du innerst inne hadde troen på at: “jeg er god nok”?
LØSNING TIL IMPOSTER SYNDROM
To tilnærminger som skal til for å overvinne imposter-syndrom:
1) Gi slipp på alle negative tanker om å “ikke være nok”, samt alle historiene du har rundt din identitet/person/bilde som ikke tjener deg.
2) Bli skikkelig god i de tingene som betyr noe for deg og som vil ha størst innvirkning på selvtilliten din. Det er ikke mulig å bli skikkelig god på alle de ballene du har kastet i luften samtidig. Og skulle du legge på et gammelt mønster av perfeksjonisme, så blir det raskt et mareritt.
Det vi har lært er dette:
Du kan ikke få et massivt gjennombrudd på noen områder av livet, karrieren eller virksomheten din hvis du sjonglerer med for mange baller samtidig. Noen baller skal falle og krasje rundt deg for å klare å finne nødvendige løsninger som leder deg til suksess. Vi må lære å gi slipp, og fokusere på ballene som betyr mest. Det betyr at du må fokusere på en ball om gangen.
HVORDAN VURDERE HVILKE BALLER SOM SKAL SLIPPES
Det er flere ting vi kan gjøre for å bestemme hvilke baller vi skal slippe (helt eller midlertidig), og hvilke vi skal fokusere på. Dette betyr at du må ta deg tid til å evaluere alle ballene dine. Det kan føles som at må du kaste enda en ball i luften. Men dette er ballen over alle baller. Ballen som, hvis du setter av tid til den, vil gjøre slutt på all unødvendig sjonglering, stress og hjelpe deg å ta tilbake kontrollen over livet ditt. Dette er ballen å fokusere på først, hvis du ønsker å overleve og trives ilivet.
Oppskrift:
1. Lag en liste
Over alle ballene dine og vurder hvilke du sjonglerer ut av:
-Vane og Avhengighet
(ja, vi kan bli avhengige av å være opptatt, overveldet og stresset. Det gir oss en følelse av at vi lever og at vi har betydning. Hva ville det bety for deg og livet ditt hvis du ikke hadde så mange baller og sjonglere med?)
-People-pleasing – behovet for å bli likt/unngå å bli dømt
-Behovet for å være og bli sett på som flink eller perfekt
-Behovet for å leve opp til urealistiske, urettferdige, unødvendige, usanne, imaginære forventninger
Fra listen vil du kunne se i hvilke baller du sjonglere fra et sted med unyttige vaner, og hvilke du sjonglerer fordi de er meningsfulle for deg. Begynn å vurdere hvilke du vil slippe, parkere, delegere eller bruke mindre tid på og hvilke du vil fokusere på i stedet.
2. Lag en liste
Lag en liste over tingene du vil oppnå – det som betyr mest for deg, det som gir deg gleder i livet – og velg de tre beste tingene. Lag en avtale med deg selv at det er det du vil gi din oppmerksomhet, tid og energi fra nå av. Hver avgjørelse du tar vil være basert på om den vil bringe deg nærmere disse tingene eller lenger bort fra dem.
3. Lag en liste
over alle dine egenskaper, ferdigheter og styrker du setter mest pris på. Velg dine topp tre og igjen, gi et løfte til deg selv at det er de du vil fokusere din oppmerksomhet, tid og energi på fra nå av.
4. Sammenlign
Ta listene fra 2) og 3) Sammenlign dem med listen over alle ballene du har i luften. Hvilke baller får deg nærmere målet ditt og de tingene som betyr noe for deg? Hvilke baller er tidstyver og stjeler oppmeksomheten din?
5. Ta avgjørelser
Med denne innsikten, ta noen avgjørelser på hvilke baller du skal slippe, bruke mindre tid på, parkere eller delegere?
6. Fokus
Ut av ballene du skal fokusere på, lag en liste over hvilke som må og kan gjøres nå, og hvilke som ikke trenger eller kan gjøres nå. Ta et bevisst valg om å parkere den andre listen (baller som ikke kan brukes) og fokusere på den første.
7. Handling
Ta handling på den første listen – Finn ut av hva du kan gjøre selv, og hva du kan delegere til andre, søke profesjonelle råd eller be om hjelp om du trenger det. Vær bevisst på gamle mønstre f.eks. perfeksjonisme, og hvordan disse forventningene kan påvirke deg og de rundt deg. Velg å la dem gå.
8. Aksept
Begynn å like, respektere og sette pris på alle side ved deg selv. Ja, også dine svake sider.
Hvilke baller skal du slippe?
God jul.
Cathrine